Skogen gir helsefremmende friluftsliv, er livsmiljø for truede arter, gir råstoff til klimavennlige løsninger og skaper næringsaktivitet og arbeidsplasser landet rundt for livskraftige lokalsamfunn. Hvordan ivareta og balansere alle verdiene som er knyttet til skogen?

Dette er spørsmål vi i Statskog jobber med hver dag. Svaret i dag er ikke det samme som i går. Utfordringene endrer seg hele tiden. Det mest stabile er egentlig at skogen er sentrum for en lang rekke verdier som samfunnet i økende grad er opptatt av.

Vern

Vern står høyt på dagsorden. Stortinget har mål om å verne 10 prosent av skogen i Norge. Ikke all skog regnes for å være økonomisk interessant for skogbruk (produktiv skog). Derfor er det relevant å fortelle hvor mye som er vernet av all skog og av produktiv skog. Nasjonalt er 4,9% av all skog vernet (3,7% av produktiv skog). Hos Statskog er verneandelen høyere, med 26,2% prosent av all skog (13,8% av produktiv skog). Dette bidrar til å beskytte naturmangfold.

Bruk

Man kunne tenke seg at målet om vern ikke var 10 prosent, men at all skog ble vernet for hogst for å sikre naturmangfoldet fullt ut. Da ville vi mistet tilgang på lokalt råstoff fra skogen som fornybar ressurs i klimakampen. Nordmenns forbruk ville blitt dekt av økt hogst i andre lands skoger. Vi ville tapt arbeidsplasser i mang en skogkledt krok av landet, også i industri- og forskningsmiljøene som forvandler trestokker til alt fra plank, papir, vaniljesmak og dyrefôr.

Hensyn ved hogst

Er det fritt fram uten vern? Nei. Drift av skogen er gjennomregulert og vi driver etter strenge sertifiseringsordninger.

For å gi noen eksempler: Langs elver og større bekker skal et belte på 5-30 meter av skogen stå urørt. Like bredt skal det stå igjen skog i kanten av myrer. Rundt rovfuglreir skal også skogen stå urørt opp mot 100 meter fra reiret, avhengig av art. Mellom disse urørte blir skogen hogd i etapper.

Et område blir en hogstflate. Senere dekkes det av unge trær som er naturlig sådd eller plantet av menneskers hender. De unge trærne vokser, og slik blir produksjonsskogens landskap et lappeteppe av skogsområder i ulike aldre – mellom kantsonene som aldri hugges.

Mindre variasjon

Men dette lappeteppet av flatehogd skog blir mindre variert enn «gammelskogen». Hogsten og rask oppfostring av nye trær på flate gir en skog med trær som er like høye, like gamle, rette og ranke. I «gammelskogen», den som har naturens villhet og variasjon, kan du se en blanding av trær i ulike størrelser, treslag og livsforløp fra liten spire til den døde, mosegrodde og forvridde stokken på bakken. Hvordan kan Statskog bidra til å ivareta naturverdier også ute i lappeteppet av flatehogd produksjonsskog?

Tre hovedgrep

I og mellom de flatehogde skogsområdene er det tre hovedgrep som blir gjort for naturmangfoldet. Vi setter igjen spesielle enkeltrær, mini-reservater med spesielle livsmiljøer og noen steder erstattes åpne hogstflater med såkalt lukket hogst.

De spesielt gamle, store eller på annen måte ekstra biologisk viktige trærne skal få stå igjen på hogstflata og leve livet ut, såkalte «livsløpstrær».

Mini-reservater, som vi kaller «nøkkelbiotoper», sikrer at spesielle livsmiljøer står urørt, også der vi driver. Disse livsmiljøene er ikke så store og verdifulle at de prioriteres for vern av Miljødirektoratet. Men skogeiere som er sertifisert etter PEFC (og det er nesten alle i Norge) må kartlegge skogen for disse livsmiljøene og sette av nøkkelbiotoper før en kan hogge og selge tømmeret.

Ulike hogstformer

Det tredje er lukket hogst i stedet for flatehogst. Det vil si at vi hogger bare noen av trærne, og at noen trær står igjen og bevarer et skogbilde.

Vi har utviklet gode digitale løsninger for å ivareta viktige miljøhensyn før og under hogst. Noen ganger skjer det likevel feil, og slike avvik følger vi opp med høyt alvor for å unngå at vi gjentar dem. Nå har vi også tatt i bruk droneteknologi å fange opp avvik på en effektiv måte, slik at vi kan ta tak i dem.

Skjerper forbedringsarbeidet

Vi i Statskog er stolte over hvordan vi forvalter norsk natur, men vi vet smertelig godt at det vi gjør i dag ikke er godt nok i morgen. Naturen står under press, og vi har et samfunnsansvar i å forvalte ressursene på en bærekraftig måte. Derfor bruker vi store ressurser på å forsterke kontrollene, forbedre systemene, styrke kunnskapsgrunnlaget, utvikle teknologi og løfte sertifiseringskravene. Det skaper grunnlaget for en framtidsrettet og verdiskapende skognæring.

Ola Eian

biolog i Statskog SF