Formannskapet i Malvik kommune vedtok den 29.08.22 å iverksette ekspropriasjon for etablering av vei mellom Sveberg og Hommelvik. En prosess som uten noen god forklaring ble besluttet unntatt offentligheten.

Kommunens representanter peker i sin argumentasjon for denne veien, på behovet for å knytte Sveberg og Hommelvik sammen. Det pekes også på manglende muligheter for gående og syklende som hovedargument for denne enorme investeringen. Det eneste argumentet imot vegen i det rosemalte saksframlegget var faktisk en vanskelig grunneier. Å kalle dette en unyansert fremstilling vil jeg ikke mene er å smøre tjukt på.

Som datter av grunneier kan man selvfølgelig hevde at mine interesser i denne saken er farget av hvilken side jeg står på, men jeg mener likevel det er spørsmål jeg stiller som resten av Malviks befolkning burde ha interesse av.

Først og fremst ble dette veiforslaget fremmet i en tid før det fantes noen firefelts veg mellom Sveberg og Hommelvik, ei heller noen av- eller påkjøringsrampe ved Storsand. Vi er altså i ferd med å få muligheten til å flytte oss raskt mellom Sveberg og Hommelvik, så raskt, at en lokal vei neppe medfører noen tidsbesparelser i det hele tatt.

Jeg kan heller ikke se at en bussforbindelse som kjører E6 vil medføre et dårligere tilbud enn en eventuell buss som kjører gjennom skog og landbruksarealer nesten uten bebyggelse. Om kommunen tenker å finansiere en slik lokalbuss mellom tettstedene er jo det et kjempeforslag som kanskje heller taler imot enn for etableringen av en ny bilveg.

I tiden etter vedtak av denne reguleringsplanen har kommunen også investert store summer i etablering av gang og sykkelveg ned Grønberg, altså parallelt med den traseen hvor dette angivelig er et stort behov. I tillegg finnes grusveien mellom Hommelvik og Brattalia som den dag i dag fritt kan benyttes av gående og syklende som måtte ønske dette. Denne veien gir også alle som måtte ønske det direkte tilgang fra Hommelvik til Stavsjøen og den flotte marka vår.

Så hva er det egentlig som rettferdiggjør en investering i flere-hundremillionersklassen ut over kommunens egen rekkefølgebestemmelse? En bestemmelse de selv har pålagt seg for å kunne bygge ut mer av sitt eget areal? En bestemmelse kommunen selv har myndighet til å endre. Mange ville kalle dette en klassisk bukken og havresekken-situasjon.

Betenkelig er det også at kommunen har det så travelt med å iverksette ekspropriasjon av areal, at de ikke en gang har tid til å innhente et gjennomarbeidet prisestimat for prosjektet. Når dette lå omkring 100 millioner for ti år siden, er det helt sikkert at det ikke er blitt billigere med tiden. Men man kan jo alltids lure Malviks innbyggere med en sum før man senere sprenger budsjettet og lar oss sitte igjen med regningen på det dobbelte eller kanskje tredobbelte?

Å gjemme seg bak en finansieringssøknad til Miljøpakken er ingen garanti for at ikke Malviks befolkning blir sittende igjen med regninga. Ei regning vi i dag ikke aner hvor stor kommer til å bli. Jeg håper kommunen og alle dens innbyggere jobber for at disse midlene blir brukt til gagn for innbyggerne i kommunen vår, som for eksempel til å ta vare på strandsonen?

Avslutningsvis er min bønn til Malvik kommune. Tenk over konsekvensene av deres beslutninger: estetisk for nærmiljøet, økonomisk for kommunens innbyggere og for oss som ønsker å bidra til produksjonen av norsk mat på den lille matjorda vi har igjen til disposisjon i kommunen. Det er ikke for sent å snu.