Siden all arealbruk bestemmes i en kommune, er natur og naturmangfold et svært viktig tema i lokalvalget. Det er de lokale politikerne som bestemmer hvordan naturen skal brukes.

Og når hovedutfordringen for alle andre arter enn oss mennesker, er reduksjon i areal og leveområder, har det betydning hvordan vi bruker naturarealer i vår kommune. Forskning viser at den totale reduksjonen i antall dyr, fugler og insekter ligger på mellom 60 og 70%. Reduksjonen har skjedd i løpet av de siste 50 årene. I Trondheimsfjorden har antallet sjøfugler blitt redusert med ca 80% siden 1980.

Vår iver etter å ta i bruk strandsoner, skogsområder, myr og fjell til næringsarealer, boligområder, hyttebygging, vindkraft, veger og annet, griper tungt inn i leveforholdene til naturens mange beboere.

Noen arter tilpasser seg oss mennesker, mens de fleste har utfordringer med å tilpasse seg og strever med å opprettholde arten.

Stjørdal har en god naturmangfoldsplan, men den følges ikke godt nok opp og legges ikke til grunn for politiske vedtak om bruk av arealer. Vi ønsker at den skal bli brukt og fulgt opp.

Til høsten vil en revidert arealplan for kommunen legges ut på høring. Heldigvis ser det ut til at matjord blir godt ivaretatt, men fortsatt er mange viktige naturområder utsatt, både nærområder og natur som kan synes uviktig for oss mennesker, men er svært viktig for naturen og naturmangfoldet. Frigården er et område som ligger i begge kategorier.

Bærekraft er et ord som blir mye brukt. FN definerer at bærekraft oppstår i skjæringspunktet mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også et sted mellom disse 3 faktorene at de politiske partiene som stiller til valg, legger seg. Dessverre er det slik at økonomisk bærekraft er lettest å forholde seg til og forstå. Sosial bærekraft kommer som nummer to, mens økologisk bærekraft sjelden kommer som nummer tre. Økologisk bærekraft blir taperen.

Det er egentlig litt merkelig, for har vi ikke naturen, naturmangfoldet og de ulike økologiske systemene som ligger i dette, vil vi etterhvert ikke ha noen økonomi. Alt vi lever av kommer fra, eller er utviklet av naturen og de økologiske systemene.

Ikke alt presset på naturen og naturmangfoldet kommer fra arealendringer. Hvordan vi produserer mat er også en utfordring. Akkurat nå trues synkende bestander av ulike fuglearter av fugleinfluensa flere steder langs kysten. Situasjonen for krykkje går fra galt til verre, og arten kan bli kritisk truet.

De farlige variantene av fugleinfluensa har sin opprinnelse fra fjørfehold, men har etter 2005 sirkulert i bestander av ville fugler. Smitten sprer seg ikke på grunn av klimaendringer.

I bestander med fjærfe som står tett i tett, ofte i tusentalls, sprer smitten seg raskt og derfra til ville fugler.

Industrialiseringen av landbruket gjør at arter som har utviklet seg gjennom århundrer (for ikke å si årtusener) til å bruke landbruksområder som leveområder, reduseres kraftig i antall. Oppdrett av fisk utfordrer villfisk på samme måte.

Skal vi opprettholde et naturmangfold bør vi revurdere måten vi produserer mat.

Vi er så heldige å ha allemannsretten i Norge. Vi kan ferdes fritt i utmark. Allemannsretten gir oss også en plikt til å ferdes varsomt.

I de senere år har vi mennesker endret adferd og ferdes mer og mer langs merkede stier og populære turmål. Vi går mer og mer i flokk.

Det viser seg at stor menneskelig trafikk etter de samme stiene og i de samme områdene, ikke bare utfordrer terrenget, men også naturmangfoldet og mange arters behov for ikke å bli forstyrret. Spesielt i yngletida er dette utfordrende for mange arter. Som kommune har vi et ansvar for hvordan det tilrettelegges for friluftsliv hos oss.

Vi må med klokskap forvalte vår økologiske bærekraft i vår kommune. Vi må gjøre det like klokt som vi forvalter økonomien.

Dette vil vi i MDG Stjørdal arbeide for. Godt valg!

Gunnar Uglem