Å utvikle en by er en krevende manøver. Det er rett og slett umulig å gjøre alle til lags. Så hva er det med byutvikling som er så krevende, og som gjør mange illsinte? Dette er det selvfølgelig vanskelig å svare på. Rett og slett fordi spørsmålet er så mangesidig.

Men la meg gjøre et forsøk på å belyse det motsatte. For det er tross alt det fantastiske med en by som er viktigst. Nemlig å bygge en by hvor folk flest skal kunne trives og ha et godt liv.

1. juni 1997 fikk Stjørdal bystatus, etter vedtak i kommunestyret. Dette skjedde samtidig med at Trondheim feiret sitt 1000-års jubileum. Etter dette vedtaket skjedde det egentlig lite eller ingen ting som gjorde Stjørdal til mere en by enn tidligere. Og det må vel kunne sies med rette at utviklingen mot det mere urbane har tatt alt for lang tid.

Og hva forbinder folk flest med uttrykket urban og urbanisering? Det er samlende begreper for ting vi mener å finne i en by, slike som gateløp med fortau, høyere hus, restauranter og barer, forretninger og næringsliv, et rikt kulturliv med kino og teater og ikke minst studiested. Dette er ting som er forlokkende på mange mennesker. Det ser vi bare på den store økningen det er i folketallene til de fleste byer i Norge, spesielt de større.

Så hvordan bygges en by slik som dette? Det skjer selvfølgelig ikke over natten. Det tar lang tid. Det skjer i et samspill med private, næringsliv og kommunen.

Kommunens viktigste rolle er å legge til rette. Det gjøres i hovedsak gjennom grunnleggende og overordnede reguleringsplaner. Her må forarbeidet skje i nært samarbeide med innbyggerne og næringslivet. Når dette er gjort ender det opp med en overordnet plan som må være oversiktlig, langsiktig og tydelig. Men samtidig må det være forståelse for at tiden er i stadig forandring. Det som var ufravikelig og soleklart for 10, 20 eller 30 år siden, behøver ikke å være like riktig i dag. Derfor må det være en kontinuerlig tilpassing og justering.

For mange kan det være en utfordring å utvikle og bygge en by som skal ta vare på «alle».

Næringslivet har sine behov i f.eks. plassering i forhold til der deres marked tas mest vare på. Byens innbyggere skal ha et bomiljø som er tilpasset hver enkeltes behov. Dette kan være nærhet til barnehager og skoler, arbeidssted, det urbane byrom i form av parker og åpne plasser eller boliger. Som en del av dette vil det alltid være press på sentrumsarealer. Alt kan ikke være næring, og alt kan ikke være boliger. Dette må balanseres. Og her ligger en stor utfordring til oss politikere. Vi må ta ansvaret for at næringslivet opplever gode vilkår, samtidig som beboere og besøkende blir tatt tilstrekkelig hensyn til. For de som ønsker å bo urbant er det utfordringer i inneareal, uteareal, fortetting, støy, lys og den samlede folkehelsa.

Vi er pålagt fra statlige myndigheter å verne om dyrket mark. Det betyr at i tettbygde strøk, særlig i by så må det bygges tettere og høyere. Dette gir selvfølgelig utfordringer i det som er nevnt over.

Så mener jeg at vi heller ikke skal dramatisere disse utfordringene for mye. Fortetting, høyder, støy og lys er utprøvd i hundrevis av år i tusenvis av byer. Folk tilpasser seg de fleste bomiljøer. Jeg tror ikke folk blir syke av å bo i byer med de utfordringer jeg skisserer over. Men derimot vil få en økt livskvalitet. Rett og slett fordi folk frivillig har valgt å flytte inn til byen. Og hvorfor vil folk det? Jo nettopp for å være urban. Gå i gatene på shopping, gå på kafe, gå på kino eller teater, gå på torget eller parken og sette seg ned i godværet, treffe folk.

Dette er det å være urban.

Nå har Stjørdal som by ligget altfor lenge i «dvale», helt siden 1997. Men nå skjer det heldigvis forandringer. Mye har skjedd de siste årene, og mye er på gang. Vi ser heisekraner i virksomhet, nye bygg kommer opp. Vi som bor her er avhengige av at næringslivet tør å satse på Stjørdal. Og det ser det ut som at de gjør. Boligblokker bygges, næringsliv etablerer seg i forskjellige bransjer. Nå vil Torget transformeres, og forhåpentligvis kommer Trondos og Salberg/Dolphine Eiendom i gang med utvikling av kvartalet mellom Kjøpmannsgata og E14. Det vil bety mye for Stjørdals ansikt utad.

Men så er ikke det urbane liv for alle. Heldigvis!

Derfor har vi i Senterpartiet stått hardt på for at folk skal få bo der de selv ønsker. Vil de bo i Flora, Skjelstadmarka, Øverlangstein, Elvran eller i sentrum av Stjørdal, så skal de få lov til det.

En slik befolkningspolitikk vil selvfølgelig være fordyrende for Stjørdal som kommune. Men det er en kostnad vi ønsker å ta. Folk skal selv bestemme hvor de vil bo.

Rolf Charles Berg

Kommunestyrerepresentant for Senterpartiet og leder i Utvalg plan og miljø