Bladets leder:

Det nærmer seg deadline i Meråker. Om halvannen til to måneder kommer katta ut av sekken. Da vet vi hvem det er som blir den nye eieren av Meraker Brug AS. Etter at det i sommer ble kjent at Astrup/Fearnley-stiftelsene ville selge, skal flere potensielle kjøpere ha vist interesse og levert bud på storeiendommen i Meråker. Etter det vi forstår er selgers rådgiver i gang med å gå gjennom budene for å plukke ut dem som får være med i finalerunden. Hvem som til sjuende og sist blir den utvalgte imøtesees naturlig nok med stor spenning, særlig i Meråker, men også langt utenfor bygda.

Selger tar ansvar. At selger gjennomfører en såpass grundig prosess rundt salget virker betryggende på flere måter. Da er det lov å forvente at det ikke kommer en utenlandsk kjøper som «ingen» egentlig ønsker seg i Meråker. Dagens eier har tidligere gitt uttrykk for at de ikke bare er opptatt av pris. De er også opptatt av å finne en kjøper som tenker langsiktig, og som forstår viktigheten av samarbeidet med kommunen.

Gunnar Lien, administrerende direktør i Statskog, vil overfor lokalavisa ikke bekrefte, men han går langt i å antyde at de på statens vegne er blant interessentene i Meråker. Om Statskog er i finalen, er det mange som vil krysse fingre for at de trekker det lengste strået. Både fra lokalmiljøet, og i det politiske miljøet, både regionalt og nasjonalt, er Statskog ønsket som ny eier av den 1,3 millioner mål store eiendommen som dekker brorparten av Meråker, og også betydelige eiendommer i Stjørdal og Malvik. Dette er i så fall et kjøp som må godkjennes av Stortinget. Vi frykter ikke utfallet om det skulle bli aktuelt. Med dagens sammensetning er det ingen grunn til å tro at de folkevalgte vil spenne bein unna Statskog i Meråker.

En privat eier har trolig et sterkere motiv enn Statskog for å sette eiendommen i arbeid.

En statlig overtakelse vil være et trygt valg som sikrer forutsigbarhet og langsiktighet. Den som er opptatt av allmennhetens tilgang til friluftsliv, jakt og fiske foretrekker en slik løsning. Også landbruksinteresser, som ser for seg muligheten til at bruket kan gi fra seg biter av eiendommen for å styrke øvrig næringsvirksomhet i bygda, vil foretrekke Statskog framfor en eier som har andre motiver for å overta.

Traust eller dristig? På den andre siden er det også dem som vil hevde at Statskog framstår for trauste. En privat eier har trolig et sterkere motiv for å sette eiendommen i arbeid. De kan ta dristigere valg, og legge opp til en utvikling framover som gir mer aktivitet og penger, og som skaper flere arbeids-plasser lokalt.

Det er altså ikke gitt å si hva som er den beste løsningen for lokalsamfunnet. Såfremt selger følger opp det de tidligere har sagt om en ny eier, er det ingen katastrofe i sikte om den en aller andre løsningen blir valgt.