Begrepet kultur omfatter så mangt. Musikk, poesi, billedkunst, mat, arkitektur osv. Dessverre for er det veldig vanskelig å måle direkte resultater av kulturen. Det virker som det er en gjengs oppfatning blant politikere og publikum at kultur er noe man driver med på fritiden, og kultur skal helst ikke koste noe. Mange forskningsrapporter har vist sammenheng mellom kultur og livskvalitet, og mange kulturarrangement skaper ringvirkninger som den lokale servicenæringen nyter godt av. Med Kimen kulturhus har Stjørdal fått fasiliteter som kan huse alt fra profesjonell finkultur til lokal amatørkultur. Vi må bare passe på at det lages økonomiske modeller som gjør at lokale aktører uten sponsorer i ryggen kan gjennomføre sine arrangement der.

Stjørdal liker å titulere seg som en arrangørby, men hvor gode er vi egentlig? Vi har «fyrtårn» som Opera Trøndelag, Blues in Hell, Hell RX som blinker noen få ganger i året. Vi har store sportsarrangører som Stjørdals-Blink Fotball og Stjørdalsalliansen som går sammen om Friidretts-NM i 2022. Jeg har ikke glemt Agrisjå som arrangerer ca hvert tredje år. I tillegg har vi breddearrangører i rikt monn som lager konserter, revyer, utstillinger etc. Joda, vi har mange gode arrangørkrefter i byen.

Vi har likevel et stort potensial for å videreutvikle kulturlivet i Stjørdal. Vi kan alle bli flinkere til å gjøre hverandre gode. Kulturskolen og Ole Vig videregående skole har fostret og fostrer mange dyktige sangere og dansere, men de må stort sett ut av kommunen for å få oppdrag og videreutvikling. Vi har mye å hente på samarbeid for å skape opplevelser. Totalopplevelser med musikk, visuell kunst og mat er stor bizniz rundt om i verden. Hvor fint hadde det ikke blitt i Rådhusparken om Daba og Søndre kulturhjørne kunne fått gjennomføre arrangement med musikk, god mat og drikke der i sommer?

Jeg hører og leser ofte at på Stjørdal skjer det ingen ting. Det stemmer absolutt ikke. I normale tider skjer det masse rundt om i kommunen nesten daglig. Vi har kanskje ikke like mange scener og kaffebarer som i Trondheim, men det skjer heldigvis mye. Det vanskeligste for kulturlivet er ikke å arrangere. Nei, det er å nå publikum som er den vanskeligste biten. Lokale arrangører kjemper mot de store TV-selskapene som pusher sine konsepter og «stjerner», og media lokalt og regionalt lager store oppslag når disse «storhetene» kommer til gards. Kultur- og arrangørbyen Stjørdal ville fått det mye bedre om lokale og regionale medier hadde brukt litt mindre energi på de store, og heller brukt litt mer energi på breddekulturen. I tillegg kjemper det levende kulturlivet i Stjørdal mot godstolen, TV-fjernkontrollen og hyttemigrantene som drar til fjells eller fjords i stedet for å bruke byen.

Sammen med kommunen, publikum, media og alle arrangørene tror jeg Stjørdal kan bli en enda bedre arrangørby. Etter over 30 år i ulike stillinger i Norges største telecomselskap, er jeg vel kretsmester i omorganiseringer. Med den erfaringen i ryggen ser jeg ikke organisasjonsendringen som nå skjer i kommuneledelsen som en kulturdreper, men vi må ikke sette oss i baksetet og slumre.

Om kronikkforfatteren: Gift, tre voksne barn, telecomingeniør i 100% stilling. I tillegg er han musiker, studioeier, innspillingsprodusent, tekstforfatter, komponist og lydtekniker. På fritiden er han medieansvarlig for Stjørdals-Blink Fotball og andelseier/driver av Søndre kulturhjørne.