Hun var millimetere fra døden på vei opp til Galdhøpiggen. Men Tone Merete Petersen (49) fikk ikke skrekken for fjell- og toppturer.
Vi må tilbake til 11. juli i 2001. Dag fem i den tredje sesongen av «71 grader nord». Stjørdalskvinnen Tone Merete Petersen føler seg i knallgod form. Hun legger seg litt bak i feltet og bistår en deltaker som sliter litt før hun kommanderes lenger fram.
Men rett før de kommer til Storgjuvbreen skjer det fatale.
– Jeg hører de roper og ser opp. Den store steinen treffer og ruller over hele meg. «Nå dør jeg», var det første jeg tenkte.
49-åringen husker ulykken som om det var i går. Minnene sitter sterkt i.
Disse har vi møtt så langt:
Geir Ove Ove Steinvik: Hyttepremien ble et mareritt for søppelkongen
Malin Hellem Dalåmo: Nå er Aksel (2) hennes store kjærlighet
Per Arne Ramberg: Han veide 155 kilo – nå er han personlig trener
Jonas Ulseth: «Det blir for dumt å angre på det man har gjort»
– Snytt for opplevelser
– Det neste som skjer er at jeg reiser meg og skjønner ingenting. Jeg lever. Husker at jeg ble veldig kald mens jeg lå på ei berghylle og ventet på redningshelikopteret, sier Tone Merete Petersen.
Dagen etter ulykken var hun på forsiden i VG. Liggende på båre. I flere aviser og ukeblad sto det skrevet at steinen som feide henne nedover dalsiden var 70 kilo. Men stjørdalskvinnen forteller at den veide betydelig mer.
Saken fortsetter under bildet.
Hun ble fraktet til legesenteret i Lom og senere til fylkessykehuset på Lillehammer. Resultatet ble sju sting i hodet, fire i kneet og 25 i venstrehånda. Hånda er fortsatt ikke optimal og hun sliter innimellom med grepet, men hun plages ikke nevneverdig av det.
– Jeg lovte meg selv to ting etter ulykken: Jeg skal gjøre minimum én ny ting hvert år, og jeg skal ha minimum én skikkelig topptur hvert år. Det har jeg klart å holde. Jeg ble jo snytt for mange opplevelser, sier Petersen.
– Angrer du på at du ble med i programmet?
– Nei, det har jeg aldri gjort. Ting skjer i naturen og jeg klandrer ingen for det som skjedde. Jeg hadde glatt blitt med på «71 grader nord» igjen hvis jeg fikk muligheten. Men reglene sier at du kun kan være med kun en gang. Dessverre.
Saken fortsetter under faktaboksen.
Fjellgeit
Tone Merete Petersen sitter hjemme i stua på Vikanlandet og mimrer tilbake. Forteller hun er vokst opp med fjellet. Hun kan med rette omtales som ei lita fjellgeit som stadig higer etter nye mål.
– Jeg er nok over snittet interessert i å gjøre nye ting. Spesielt etter «71 grader nord» har det blitt mer og mer. Jeg oppsøker fjelltopper så ofte jeg kan – både på barmark og på vinteren med splitboard, sier Petersen.
Hun nevner toppturer til Italia, Spania og Canada som flotte opplevelser.
– Velger heller en tur til alpene framfor charterferie, for å si det slik!
Saken fortsetter under bildet.
49-åringen nevner Vågakallen i Lofoten som den turen der hun pushet grenser aller mest. Det skjedde i fjor høst.
– Det er en passasje der som er formet nærmest som et hyttetak. Der kjente jeg pulsen slå ganske heftig. Jeg var også utenfor komfortsonen på toppturen til Hollendaren på Kvaløya en vinter. Det var skareføre og jeg hadde med meg splitboardet. En rå tur!
Villa Vika
Hun er utdannet sykepleier, men har nå ett års permisjon fra jobben ved Sykehuset Levanger. Siden i mai i år har arbeidsplassen vært ved barnevernsinstitusjonen Villa Vika i Hommelvik.
– Det passer meg perfekt. Vi er mye ute, og jeg møter på utfordringer på helt andre områder enn ellers, sier Tone Merete Petersen, som også jobber som butikkmedarbeider ved Høy Puls i Stjørdal.
Selv om hun kom fra den alvorlige ulykken for drøye 16 år siden med både livet og helsa i behold, har opplevelsen satt sine spor.
– Det er helt jævlig hvis jeg hører eller føler at steiner under meg beveger seg. Og jeg reagerer når ting faller mot meg. Men det går heldigvis veldig bra med meg, understreker Petersen og smiler.