I mars deltok jeg på medlemsmøte i Malvik Arbeiderparti, og vel hjemme skrev jeg et innlegg i ren forferdelse over den absurde opplevelsen. Jeg har valgt å ikke publisere innlegget, inntil jeg nå ser at ARESAM torsdag 16.06. ca. kl. 09.30 skal behandle nytt forslag fra utbygger Hommelvik Stasjonsby om utbygging på Moan, denne gang med opptil 8 – åtte! – etasjer.

Så dette er «dalformen» det så finurlig ble stemt over under møtet …? Det er vel det som kalles å føre folk bak lyset.

Jeg kan bare oppfordre de som har mulighet, til å komme og observere behandlingen av saken på torsdag. Formannskapssalen, Rådhuset, Hommelvik, følg med på oppdateringer om tidspunkt.

Under følger mitt bestyrtete innlegg i sin opprinnelige helhet.

Om å utøve politikk i et ekkokammer.

Tirsdag 29. mars var jeg på Arbeiderpartiets medlemsmøte på Bruket kulturhus.

I invitasjonen jeg mottok 17. mars, sto det «Tema: Moan-saken». Men da jeg spør etter saksdokumenter, får jeg til svar at (direkte sitert): «Vi har ikke rutine for utarbeidelse av saksdokumenter til medlemsmøtene og har heller ikke dette til møtet i neste uke». Møtet, som pågikk fra 18.30-21.15, ble avsluttet ved at tidligere ordfører Terje Granmo reiste seg og takket medlemsmøtet for grundig behandling av Moan-saken gjennom alle år.

Alle stemmer var hørt og alt var ryddig og nøye gjennomgått. «Arbeiderpartiet kan være stolte over seg selv for behandlinga av denne saken». De 30 fremmøtte medlemmene klappet i hendene og hverandre på skulderen. Vel hjem, alle sammen. Jeg takket bordet jeg satt ved for laget, og gikk sorgfull og ganske sjokkert hjem.

Men la oss gå litt tilbake et steg. Forut for møtet etterspurte jeg altså saksdokumenter for forberedelse til møtet, samt referat fra årsmøtet i februar. Det siste hadde jeg interesse av da jeg hadde sendt inn noen punkter til behandling under årsmøtet, som jeg var forhindret fra å delta på, blant annet et punkt om bedring av rutinene for innkalling til møter. Å etterspørre disse dokumentene tenkte jeg på som ren rutine forut for møter; jeg liker alltid å stille forberedt. Men det fantes altså ingen slik rutine, spesielt nok. På spørsmål om det var skjedd noe nytt i saken, noen planer som skulle gjennomgås, fikk jeg til svar at det var «en fortsettelse av prosessen. Vi skal være grundige i denne saken og vi ønsker å høre medlemmene våre».

Ok. Flott! Men dette medlemmet ønsker altså å forberede seg.

Møtet ble åpnet med at vi nå, denne tirsdagskvelden, måtte bestemme oss for om Arbeiderpartiet ville ha overgang eller undergang. Dette skulle det nå stemmes over, samt at det ble satt av tid til en småbordsdiskusjon om hvorvidt vi ville ha «dalform» eller «utvidet dalform» på bakgrunn av skisser fra utbygger. «ARESAM» sto det riktignok i headingen på skissene, uklart hvorfor. Jeg påpekte umiddelbart at dette var nettopp grunnen til at jeg hadde etterspurt saksdokumenter i forveien – dette er nettopp den typen dokumentasjon det ville være naturlig å sende ut i forveien hvis man ønsker at avgjørelser tas på et opplyst, velfundert grunnlag – og jeg innvendte at flere medlemmer potensielt kunne dukket opp dersom de hadde forstått viktigheten av møtet; at vi her og nå skulle stemme over undergang versus overgang. Dette ble avfeid med at det jo var kalt inn til medlemsmøte med agenda Moan-saken, og at de som hadde interesse av saken, selv fikk sørge for å dukke opp.

Videre ble saken «undergang/overgang» presentert av ordfører: Det som sto klart, var at undergang ville bli altfor dyrt for utbygger. En undergang ville koste rundt 150 millioner – dette var tall innhentet i forbindelse med en mulig utbygging i Drammensområdet for noen år siden. En overgang ville derimot bare komme på ca. 50 millioner... Vent, disse tallene hadde jeg jo hørt før, dette tilfeldige overslaget la da... Rygg fram i Bladet i februar? Så dette er altså kostnadsoverslagene? Dette er det grundige tallgrunnlaget vi sitter på? Alle bordene, med unntak av ett, ble nå enige om at overgang var det eneste fornuftige. På dette grunnlaget, - noen løselige tall presentert av sittende ordfører på basis av noen løselige tall utbygger en gang har kommet med. Hm.

Ved bordet jeg satt ved ble jeg for øvrig belært av et av medlemmene om at jeg ikke forsto meg på prosessene i et demokrati: alle stemmer blir hørt, og så kan man eventuelt velge om man vil melde seg ut av partiet, eller man kan også bli ekskludert.

Jeg trakk på skuldrene av kommentaren der og da, jeg hadde nok med å forklare meg for bordets andre medlem, som beskyldte meg for å anklage medlemsmøtet for å være udemokratisk. Fordi jeg hadde påpekt at det mangler saksdokumenter og gode nok opplysninger om tema for møtet i innkallingen. Jeg forklarte at jeg bare hadde påpekt at det mangler saksdokumenter og gode nok opplysninger om tema for møtet i innkallingen. Det ble en runddans, kan man si.

At vi skulle velge mellom de to valgmulighetene «dalform» eller «utvidet dalform» reagerte jeg også på: slike dokumenter bør man ha tid til å sette seg inn i og forstå rekkevidden av, for ikke å si baktanken ved: Nei vel, så vil du ikke ha grønnsaker, men vil du ha gulrot eller kålrabi?

Og bordene diskuterte villig vekk, man landet på «dalform», og i en liten pause gikk styret ut i et siderom og skrev en formell innstilling på sju punkter, som det så ble stemt over. Ett av medlemmene mente riktignok at man burde få inkorporert ARESAM-vedtaket blant punktene, men da ingen forsto hva vedkommende mente, ga hen opp og trakk forslaget. Jeg påpekte samtidig at vi ikke hadde nevnt konsekvensutredning med ett ord, og ordfører Hoseth kom først med en lengre og vag utgreiing om ulempen med konsekvensutredning når det gjaldt de kommunale byggene på sentrumssiden - som jeg ikke skjønte noe av - før han kom til at «den delen av konsekvensutredningen som gjelder infrastruktur» (- ja, dén, ja!), jo, det kunne man bare ikke komme trekkende med i ettertid og pålegge utbygger.

Sa Malvik kommunes ordfører.

30 medlemmer stemte for formuleringene i innstillinga; ett stemte mot. Jeg gikk som sagt sorgfull hjem.

Men tankene om dette møtet gir meg ikke fred: Denne tidligere ordføreren ved et av småbordene, maktposisjonen han besitter – ser han den? Hans rosende avslutningsord om godt gjennomført behandling... De tidligere rektorene og kulturmenneskene med deres sterke stemmer, som helt oppriktig mener – oppriktigheten er jeg ikke i tvil om – at å bygge ut i selve fjæra er av ytterste nødvendighet for et vitalt Vika... Kort sagt – denne engere gjengen – lytter de til og taler de på vegne av et «vi» i denne saken, eller blir vi-et på 30 medlemmer forsterket av ekkoet i rommet?

Silje Ohren Strand, fortsatt Ap-medlem, ett blant mange