Ser ut til at debatten rundt ROP-boliger på Sveberg skitner seg til. Dette er et ganske hardt utspill fra folk som ikke engang bor i kommunen, men som altså kaller politikerne våre «opportunistiske» og som tydeligvis mener at de vedtaket faktisk berører «avslører en holdning» og driver med «fryktbasert synsing». Jeg håper virkelig ikke det er noen i kommunen eller rusomsorgen som har invitert disse to til å skrive debattinnlegg. Det vil være helt krise for den videre prosessen.

Kommunens innbyggere er tjent med en skikkelig prosess rundt dette, og da hadde det vært klokt å lære av andre kommuner, og forsåvidt også EGEN kommune. Malvik har nemlig ROP-boliger allerede, på Grønberg, og for de nærmeste naboene har det vært et helvete, med skyteepisoder mot vindu, tapt nattesøvn, redde unger, flasker som har blitt kastet på hus gjentatte ganger, hyppige utkallelser fra politi, kauking og høy musikk til alle døgnets tider, krydret med til tider ekstremt dårlig dialog med kommunens ansvarlige. Dette er ting vi har erfart, det er ikke noe vi «synser» om.

Men problemet er ikke «vår holdning» til folk som sliter med rus. Problemet har vært hvordan disse boligene er organisert, utformet og plassert av kommunen. Og ikke minst begrensninger i kommunens muligheter til å håndtere av ROP-klientene på en forsvarlig nok måte.

Det er en rekke begrensninger knyttet til hva de ansatte i basen knyttet til Rop-boligene kan gjøre for å sikre naboer og beboere, og det ville være veldig dumt å ikke diskutere åpent før det tas et vedtak på plassering og utforming. ROP-klientene er verken pasienter eller innsatte. De bor der helt frivillig, de er ikke låst inne, så dersom de opptrer utagerende og er til fare for omgivelsene (slik de har vært på Grønberg) så er det svært begrensede muligheter for de ansatte å gripe inn, derav behovet for å tilkalle politiet. (På Grønberg har vi mange ganger sett politiet gå inn ikledd opprørsutstyr for å roe ned beboere og for å beskytte seg selv). Det er også stor variasjon på hvor utagerende folk er. Det å samle mange ROP-klienter på ett sted gjør det sikkert billigere å drifte, men det er få gevinster å se for klienter og naboer.

La oss se på denne boformen fra rop-klientenes side. Se for deg at du sliter med rus og angst og får en nabo som dundrer i veggene, kauker og spiller høy musikk til alle døgnets tider, ødelegger vannledningene eller forsøker å sette fyr på inventaret. Hvor ivaretatt ville du følt deg da?

Alt dette er har skjedd på Grønberg, over et forbausende kort tidsrom. Det er loggført og det er skrevet om i media. Dette og en rekke andre hendelser. Det er ikke bra for naboene, hverken de andre beboerne eller naboer.

Det er med andre ord viktig å se på hvem som bor i slike ROP-boliger. Dersom kommunen mangler juridisk eller økonomisk mulighet til å sile hvem de setter sammen i boenhetene så vil det bli veldig uforutsigbart for både beboere og naboer. Å samle for mange skaper egne uforutsigbare utfordringer.

Jeg vil derfor si at det å ikke være motstander mot ROP-boliger klint opp i nabolag med barnefamilier, barnehage og skoler hadde vært betydelig mer oppsiktsvekkende, rett og slett basert på erfaringene fra Rop-boligene på Grønberg.

Så jeg tror vi må starte der, og bli enige om at når naboene er bekymret for liv, helse, og til og med noe så materialistisk som verditap på bolig (for de fleste av oss vår viktigste investering) så kan det ikke bare feies under en stol som egoistiske nimby-greier eller bli forsøkt bagatellisert som «synsing», men det må faktisk ha påvirkning på prosjektet. På plassering, bemanning, utvelgelse av klienter (noen er rolige, andre ekstremt utagerende), og ikke minst øvrig behandlingskapasitet i kommunen. Det følger ikke nødvendigvis med behandlingsressurser når man bygger ROP-boliger. Dette handler altså ikke kun om bygg, men også om behandling.

Har kommunen psykologkapasitet til å gi god nok oppfølging? (Det var et retorisk spørsmål, svaret er nei). Har de økonomi til å ansette en bemanning med fagkompetanse, eller ansetter de unge ufaglærte i turnus til å «passe på» beboerne? Erfaringene fra Grønberg er at de ansatte på døgnvakt har svært begrensede virkemidler. Når naboene f.eks. har varslet basen om ekstremt høy musikk midt på natta så har de ansatte svart ting som at «de skal prøve» å få det stille. Et annet eksempel på hvordan de ansatte i basen på Grønberg «løser» problemer:

«18. mai 2023: Ansatt i basen roper til en av beboerne: «Vil du bli tvangsinnlagt på Østmarka igjen?», høyt nok til at vi fint hører opptrinnet 200 meter unna.

Jeg sliter med å se for meg at dette opprinner involverte en ansatt utvalgt for sine solid kompetanse innen psykiatri, eller sågar grunnopplæring i personvern. Og i hvertfall ikke en ansatt som kan bidra inn i et behandlingsopplegg.

Det er stadig flere som sliter med rus og psykiatri, så det er veldig viktig at man bruker tid på å finne den beste måten å løse utfordringen på. Ikke bare for ROP-klientene, men også for naboene til disse institusjonene. Vi er alle enige i at folk som sliter også skal bo et sted. Spørsmålet er om Rop-boliger er løsningen, og om plassering og organisering er mer til skade enn til hjelp for alle involverte.

På Grønberg brukte kommunen svært lang tid på å gjøre helt nødvendige endringer i utformingen og plasseringer av Rop-boligene. Etableringen bar preg av manglende kompetanse både i planlegging og gjennomføring. Det ville være naivt å tro at prosessen vil bli noe bedre på Sveberg. Kommunen har forhåpentligvis lært noe fra Grønberg, men for de på Sveberg som skal inn i samme prosess så ville jeg definitivt brukt alle tilgjengelige midler for å påvirke prosessen.

Å la administrasjon og politikere få knote sammen halvdårlige løsninger uten å ta naboenes bekymring på alvor er ingen god strategi. Og å ta imot innspill fra folk som ikke engang bor i kommunen burde komme ganske langt ned på prioriteringslisten, spesielt når de legges frem i en så aggressiv tone som dette.

Dette er ikke et innlegg verken for eller mot Rop-boliger. Min holdning er at alle skal med. Men det er er varsko om at det kan være veldig lurt å ta noen ordentlige runder på hvor de skal ligge, hvordan de er utformet, hvilke klienter som er egnet til å bo i slike enheter, antall beboere, faglig bakgrunn og erfaring hos de ansatte, og ikke minst gjøre en helhetlig vurdering av konsekvensene.

På Grønberg har vi endelig fått ro. Ikke fordi Rop-boligene er borte. De har bare fått en litt annen plassering, og en bedre utforming. For naboene, og forhåpentligvis også for beboerne. Det er for tidlig å si hvorvidt den nye løsningen med minihus plassert rundt en felles base vil fungere, men boligene er i hvertfall trukket litt lengre unna nabohusene, som reduserer støyproblemet. Det går f.eks. ikke lenger an å stå i vinduet og pælme tomflasker på nabohusene. Det er jo en liten forbedring.

Morten Skogly