Per Olav Bjørgum, MDG Malvik og Terje Hansen, Malvik Frp har i avisinnlegg i Stjørdalsnytt og Bladet i sommer hatt meningsytringer hvor de i sterke ordelag går mot planene om utbygging av Hommelvik Stasjonsby. Jeg velger å kommentere noen av påstandene som fremmes da de begge er aktive lokalpolitikere og bør etter min mening nyansere sine påstander før de settes på trykk i media.

I begge innleggene er det spesielt det biologiske mangfoldet i Stasjonsfjæra som blir fremhevet å være den store taperen ved en eventuell utbygging. Begge beskriver at bøksangeren er blitt observert i Hommelvikfjæra. Bjørgum antyder at hvis steinmassene fjernes og villnisset får vokse opp på nytt, så kan bøksangeren om noen år finne tilbake sitt habitat på Moan.

Jeg bestrider ikke at biologisk mangfold er viktig, men det er dessverre utopi å tro at den rødlistede bøksangerens overlevelse avhenger av om urskogen mellom jernbanen og badestranda får vokse opp igjen. Heldigvis har fugler vinger og vi får håpe at bøksangeren kan finne sitt hjem på en plass hvor den ikke trenger å frykte for avskoging.

Bjørgum har i sitt innlegg også en rekke andre argumenter som han mener må veie mot en utbygging av Stasjonsbyen. Det er bemerkelsesverdig at standpunktene til MDG Malvik er i så sterk kontrast med MDGs sentrale kjernesaker. MDG har som en av sine viktigste kjernesaker påpekt viktigheten av en bosetning som bidrar til at kollektive transportmidler benyttes mellom bolig og arbeidssted. Derfor har de kjempet for bosetning i nærheten av stasjonsområdene særlig i tilknytning til den nye Follobanen ved Oslo. I Trøndelag er Hommelvik et av ytterst få steder hvor bosetningen kan tilrettelegges uten bruk av privatbil i større grad. Her er avstandene til jernbane- og busstasjon slik at det vil være naturlig å kunne bruke offentlige transportmidler og dermed bidra til at mengden co2 som slippes ut i atmosfæren reduseres. Når Bjørgum påstår at det beste for klimaet er at det ikke bygges i det hele tatt, så er jo dette for så vidt riktig. Men noen ganger må en stikke fingeren i jorda og innse realitetene: Malvik befinner seg midt mellom Trøndelags to største byer. Kommunen vil derfor være en naturlig bokommune for stadig flere mennesker i årene som kommer. Å tro at kommunen kan si nei til alle utbyggingsprosjekter er dessverre utopi.

Utbyggingen av Hommelvik Sjøside startet så tidlig som i 2010. I alle år siden vi startet utbyggingen har Terje Hansen hatt mange sterke meningsytringer i lokalavisene mot at utbygger har fått muligheten til å gjennomføre prosjektet. Etter at planene for Hommelvik Stasjonsby har blitt lansert, så har meningsytringene i enda sterkere grad blitt fokusert også mot disse planene. I de fleste innleggene bruker Hansen uttrykket grådig utbygger. Hvorfor Hansen er kommet til denne konklusjonen har jeg aldri fått noen forklaring på. Jeg mener faktisk at Hommelvik Sjøside har bidratt til lokalsamfunnet på en slik måte at vi ikke fortjener en slik karakteristikk.

Faktum etter 12 års utbygging er at vi har vært en svært aktiv sponsor og støttespiller for Hommelviks idretts- og kulturliv. Vi har i mer enn 10 år bidratt med opptil kr 200.000 kroner hvert år til støtte til forskjellige lag og aktiviteter. De nærmere to millioner kronene som er ytt, vet vi har bidratt til at lokale kultur- og idrettsutøvere har vært i stand til å fremme flotte prestasjoner både lokalt og på landsnivå. Jeg tror ikke så mange av disse vil støtte Hansens påstand om grådig utbygger.

Om noen dager avslutter jeg min yrkeskarriere og går over i pensjonistenes rekker. Dette meningsinnlegget blir derfor det siste fra min side som daglig leder. Jeg har helt siden prosjekt Hommelvik Sjøside startet i 2010 påpekt Hommelviks muligheter til å bli et av Trøndelags absolutt beste bosteder. Men skal dette skje, så må folketallet i sentrum bli større. I dag sokner mindre enn 1000 innbyggere til det som kan betegnes som sentrum vest for Homla. Med et slikt grunnlag så vil det ikke være mulig for ulike forretninger og servicenæringer å etablere seg. Uten boligetableringer så vil Hommelvik dessverre også i framtiden framstå som et litt utdødd sted uten næringsliv og med liten attraktivitet.

Jeg ønsker alle hommelvikinger lykke til i fremtiden og håper at jeg om noen år kan lese om «Hommelvik- Trøndelags beste bosted».