Jeg har fra sidelinjen observert de ulike synspunkter i denne saken og gjør meg noen tanker i den sammenhengen. Hva om vi ser oss litt rundt på noen lignende prosjekter i nærheten. som Grilstadfjæra og Midtsandtangen.
Hva er det som har skjedd med sammenblandingen av boliger og friarealer på et relativt lite område på Grilstad? Jo, stadige konflikter mellom beboere og brukere av friarealene på grunn av uro og skjemmende støy. Kan dette problemet ha noen overføringseffekt til oss i Hommelvik. Jeg bare spør!
«Vi er positive til en utbygging på Moan-området. Men den må skje på våre premisser»
Den gang Midtsandtangen ble frigitt fra Forsvaret meldte utbyggerne sin interesse med sine prosjekter.
For et flott boligareal dette ville blitt! Heldigvis ble disse planene avvist. Hva hadde dette unike friområdet vært i dag med boligblokker i 6-8 etasjer langs jernbanelinjen? Vi hadde vel kanskje unngått parkeringsproblemene på de gode soldagene? Det er heller ingen god følelse å ligge mer eller mindre på utstilling under bading og soling.
Hvorfor er flertallspartiene i Malvik kommunestyre så veldig i mot en meget nødvendig konsekvensanalyse av anlegget? Er det kronene det koster eller er det frykten for konklusjonen som skremmer? Jeg bare spør!
«Er det ikke deilig å ha noen å hate?»
Det er vel ennå ikke for sent for kommunen å kjøpe området tilbake for de 17 millioner kronene som var prisen.
Utbygger vil selvfølgelig hevde å ha hatt store utgifter med planene for området, men disse utgiftene har han vel påført seg selv før endelig tillatelse til å starte arbeidet er gitt og må dermed stå for hans eget ansvar.
Utsikten fra Hommelvik sentrum utover sjøen vil vel bli tilnærmet lik den vi i dag ser når vi passerer Hommelvik Sjøside. Ingen utsikt vi dveler lenge ved.
«Det er vel ikke slik at en vet alt, og så er de andre nikkedukker?»
Husk at Moanområdet ikke bare er sandstripa langs sjøen, men hele arealet opp mot jernbanen. Dette kan med en god planlegging utvikles med innretninger for mange gode aktiviteter, spesielt for barn og unge, men som også eldre vil ha god nytte av. Her kan vel bare fantasien sette grenser for aktiviteter som kan utvikles på kort og lang sikt. Vi må vi selvfølgelig rådføre oss med de yngre om hvilke apparater og aktiviteter de vil ha på området. Her kommer plener og beplantning selvfølgelig i tillegg.
Det vil sikkert komme innvendinger til hvor dyrt dette vil bli. Jo da, det vil koste, men midler til slike formål kan sikkert komme både fra private, kommunale,
regionale og statlige kilder, hvis man trykker på de rette knappene.
Trivsel og folkehelse i denne forbindelse kan vi ikke prissette høyt nok!!
Dette til ettertanke!
Jan Arne Malvik